Bruk stemmeretten din!

Min vakker søster Sharidyn - jeg tenker på henne hver dag (2010) Foto: V. Svebakk

Mamma og tidligere statsminister, Jens Stoltenberg 5 uker etter 22. Juli terrorhendelsene (2011) Foto: Tore Sandberg

13-09-2021 kl. 17.00

Det er stortingsvalg og valgdagen er endelig her! Og jeg føler at jeg står utenfor den store festen fordi jeg er fortsatt ikke gammel nok til å stemme. Valgkampen for de politiske partiene startet ett år før denne dagen da kandidatene ble nominert og diskutert internt i partiet, etterhvert folkets kandidat ble valgt lokalt og regionalt og etter sommerferien ble valgkampen satt i høygir for å overtale og overbevise hvorfor de skal få nettopp din stemme.

Jeg har vært medlem av AUF mer eller mindre siden jeg og søstrene mine var født. Tenk det at foreldrene mine tok et valg for meg og for oss. Mamma forklarte at det var en tradisjon, men når jeg var gammel nok skulle vi ta det valget selv. Det mange ikke vet om er at foreldrene mine står på ulike sider av det politiske spektrum - den ene stemmer Høyre og har gjort det i 40 år og den andre stemmer Arbeiderpartiet.

Politikk er noe vi snakker om rundt middagsbordet og vi har hatt mange samtaler hvor temperaturen har vært høyt under taket. Det er utrolig gøy å høre foreldrene mine snakke politikk - selv om at de kan være uenige om enkelte temaer, er de likevel dønn enige om mye av det samme. Jeg vokste opp i en familie med sterke bånd og tilhørighet til arbeiderbevegelsen. Mamma var lokalpolitiker i Drammen og bestefaren hennes Ottar og olderfaren Johan Saltnes var begge svært aktive i arbeiderbevegelsen blant annet på Sunndalsøra. Jeg kunne ha listet opp enda flere i slekta som har vært aktive i Arbeiderpartiet - men det er ikke det dette blogginnlegg skal handle om.

I dag fikk jeg en sms fra en av lærerne at i morgen skal vi starte på et kapittel om Samfunnsvitenskapelige tenkemåter der terroristen skal diskuteres som case study. Jeg ble stresset, nervøs og lei meg - hele følelsesregisteret på engang. Det må sies at jeg var ikke akkurat uforberedt at den meldingen skulle komme. Foreldrene mine hadde et møte med min kontaktlærer for et par uker siden for å ta opp nettopp dette temaet. Sånn har de alltid vært - på alle skolene jeg og lillesøstera mi har vært, snakker de med lærerne om hvordan vi skal ivaretas når 22. Juli skal diskuteres som tema i klassen.

Da ringte jeg med en gang til mamma, som egentlig satt opptatt i et møte. Hun skjønte med en gang at jeg trengte et par minutter med henne på telefonen. Jeg må lære om ABB ideologier på skolen i morgen mamma, sa jeg i halv-gråt. Å høre mammas stemme var alt jeg trengte for å roe ned følelsene som var i sving. Hun er den som er rolig, bestemt og alltid har en løsning klar. Mange tror at det er pappa som er den som mest rolige av mine foreldrene - men det stemmer ikke. Jeg er like glad i begge foreldrene mine, men pappa blir bare stresset om alt som har med 22. Juli. Mamma kan alt om 22. Juli og har jobbet med ulike perspektiver om 22. Juli. Mamma kan krisehåndtering, oppfølging av etterlatte, sorg og trauma, forebygging av radikalisering m.m. Mildt sagt hun kan alt. Det er en god grunn til at mamma er ettertraktet som foredragsholder og en av hovedgrunnene til at jeg og Sydney har gått i hennes fotspor.

Siden jeg kom hjem fra skolen, har vi snakket de siste timene om hva denne dagen betyr for oss som familie. Det er valgdag - og det er beste eksempel på demokrati i praksis, sa mamma. Alt terroristen forsøkt å ødelegge 22. Juli er hva denne dagen handler om - å bruke stemmeretten er å vise at vi lar ikke terroristen og hans meningsfeller bestemme hvordan vi skal leve i Norge uansett hvem som blir valgt. Det er folket som bestemmer, ikke enkelt individer, forklarte også pappa.

Jeg er enda 9 måneder unna før jeg fyller 18 år og kan glede meg endelig til å bruke stemmeretten min. Om jeg kunne stemme i dag, vet jeg hvem som hadde fått min stemme. Jeg hadde brukt stemmeretten første og fremst for meg selv og min søster, Sharidyn som terroristen hensynsløst og brutalt drepte på Utøya, men også for alle de andre som ble drept 22. Juli.

I formiddag i dag, kjørte mamma og pappa, besteforeldrene mine til valglokalet i nærområdet på Solbergmoen med en gang valglokalet åpnet - som er i Solberghallen. Foreldre til pappa har stemt ved hvert kommune- og stortingsvalg i 70 år og i dag gjorde de begge sin borgerplikt og stemte. Det gjorde også mamma. Pappa forhåndstemte for over en uke siden. Han synes at det var greit å få det gjort for å slippe kø på valgdagen. Ved neste kommunevalg om to år, skal det endelig bli min tur.

Jeg har vært litt aktiv i valgkampen - og lært mye om hvor mye tid og krefter som legges inn i å stå på stands, postkasseaksjoner og vært tilskuer på flere debatter. Mange ildsjeler i alle partier har gjort alt de kan for å fremheve deres kandidater. Det er et stort maskineri av engasjerte ildsjeler som har stått på fra grytidlig på dagen frem til seint på natt. Det har vært lærerikt og inspirende å se hvordan ungdommer - både yngre og eldre enn meg sammen med veteraner som har holdt på en 10, 20, 50+ år, har vært aktive i valgkampen.

Det har vært litt skremmende å stå på stands og møte fremmede på denne måten, men jeg har så mange flotte minner om denne valgkampen som jeg aldri kommer til å glemme. Mamma stilte til kommunevalg for nøyktig 10 år siden - 6 uker etter Sharidyn ble drept. Valgkampen den gangen startet få uker etter terrorhendelsene og mamma sto også på dag og natt for at hun skulle komme inn i kommunestyret, noe hun klarte. Å stå sammen med mamma på stands er en av mine beste minner fra de siste ukene. Jeg er kjempestolt av mamma som har lært meg hvorfor det er viktig å bruke min stemmerett når det endelig er min tur.

Som foreldrene mine sier, viktigste er at man bruker stemmeretten sin. Det er en av det viktigste oppgaver innbyggere har for å opprettholde det demokratiet vi lever i. Uansett hva som er årsaken til at du avlegger din stemme i dag og hvem du stemmer på, håper jeg at alle som leser mitt blogginnlegg, ser hvor viktig hver og en er for å vise at folket bestemmer i Norge - slik er demokrati i praksis.

I dag tenker jeg på min søster Sharidyn som jeg savner hver dag.

Jeg ønsker alle et godt valg!

Bestefar har stemt i nesten 70 år - i dag har han også stemt. Foto: V. Svebakk (2021)

I dag har bestefar, bestemor og mamma gjort borgerplikten - HURRA! Foto: O.R Bøhn (2021)

Bestemor har stemt i nesten 70 år - i dag har hun også avlagt sin stemme. Foto: O.R Bøhn (2021)

Meg foran stortinget i sommer. (2021) Foto: V. Svebakk

Meg og mamma foran stortinget i sommer når jeg feiret 17 års dagen min. (2021) Foto: V. Svebakk

Meg på stands i Drammen (2021) Foto: V. Svebakk

Meg sammen med AUF og Arbeiderpartiets første kandidat i Buskerud, Masud (2021) Foto: V. Svebakk

Meg og mamma på stands i Drammen (2021) Foto: Drammen AP

Engasjerte ildsjeler i Drammen (2021) Foto: Drammen Ap