Lekser - Grøss og gru!

13-08-2018 09:07 am

Om et par uker kommer de fleste skolebarn i Norge til å bli sittende på kvelden og gjøre lekser. Grøss og gru. Jeg kjenner meg så godt igjen og føler med alle som ikke liker lekser. Det er vel andre og mer spennende ting vi kan gjøre med vår fritid! Jeg kan liste opp alle argumentene om hvorfor lekser ikke har noen plass i dagens skole og finne massevis av linker med eksperter som støtter meg. Ikke minst finne eksempler fra over hele verden om skoler som er leksefri. Men dessverre for oss, så lenge den politiske satsingen i Norge er å støtte lekser i norske skoler, da må vi bare finne oss i at leksene må gjøres. Om du fortsatt er med og leser, så har jeg skrevet noen tanker for å sette deg i gang for å få ned tiden på hvor lenge du bruker slik at leksene blir gjort uten at det ender i frustrasjon.

Først er det viktig å vite hvorfor vi har lekser. Lekser skal være en øvelse i det vi allerede har hatt på skolen. Det vi si det vi har lært av fag 1-2 uker før, eller samme uke som lekseplanen ble satt av læreren. Leksene skal hjelpe oss med å øve på egen hånd hjemme. Hvis leksene er for kompliserte er poenget med lekser helt hindsides og vår tid er bortkastet. Det hjelper ingen hvis du eller foreldrene dine må drive med opplæring på hjemmebanen. Da må foreldrene dine ta en prat med læreren slik at leksene er tilpasset ditt kompetansenivå. Men før du kaster deg over læreren, må du først gjør et par forsøk for å teste ut om du kan klare det på egen hånd.

Ikke tenk på hvor lang tid det skal ta deg. For mye fokus på hvor lenge eller mye lekser du har er demotiverende. Ta av deg klokka og/eller flytt på klokka bort fra der du sitter. Rydd unna alt som kan forstyrre deg inkludert mobilen. Ta frem et ark og skriv opp oppgavene i rekkefølge fra 1 til det antall oppgaver du har på ukeplanen. Skriv i den rekkefølgen som du føler at du mestrer oppgavene best. Legg bort ukeplanen og hold deg kun til det du har skrevet. Høres det litt for enkelt og tidskrevende ut? Det tar som regel 5 ekstra minutter å skrive en oppgaveliste. Du bruker sikkert mer enn 5 minutter for å rote bort tiden til noe annet for å unngå å starte på leksene.

Å øve på å skrive ned oppgavene hjelper deg med:

1. Gjøre deg kjent med oppgavene i ukeplanen, og

2. Vær fokusert på å starte på leksene, og da er du i gang.

Etterhvert som du øver på denne måten vil du bli motivert på egen hånd til å starte leksene. Kanskje ikke alle, men det fleste. Tanken er å få unna de oppgavene på listen som du vet du klarer selv - slik mestrer du på egen hånd. De oppgavene som er vanskelig og som du vet du trenger hjelp til, kan du be en av foreldrene dine om å hjelpe deg med og hvis de ikke kan, snakk med læreren. Det er tross alt lærerens jobb at du skal mestre de oppgavene de har gitt deg. Derfor bør det være uproblematisk at læreren ser over oppgaven sammen med deg. Det kan godt hende at det er flere i klassen som også sliter med akkurat den oppgaven og da kan læreren ta det opp på nytt i klassen.

Antall oppgaver og vanskelighetsgrad varierer avhengig av alder. Fra ca. 5 trinn er det vanlig at leksetiden er ca. 20-30 minutter hver dag inkludert lesing, men det kan variere avhengig av skolen og klassen du går i og om du har en eller to ukers lekseplan som er beregnet utfra 20-40 minutter lekser. Noen trenger mer tid og andre trenger mindre. Noen trenger ikke hjelp, mens andre trenger masse hjelp. Vit at det spiller ingen rolle hva alle andre kan. Det viktigst er hva du kan. Om du har tilgang til nettet, be "Google Gods" om hjelp ved å søke opp oppgavetema på internett. Google gods kan veilede deg men ikke gi deg svar. Husk å gjøre oppgavene selv, ikke juks. Det er lett for læreren å finne ut om du har "tyv-lånt" noen andres arbeid, og hvis du har gjort det engang er det lett for at du vil gjør det igjen. Du ødelegger for deg selv og hva du potensielt kan oppnå.

Det finnes andre ulike måter og tips om hvordan du komme i gang med leksene. Det jeg har skrevet om her er basert på min erfaring som jeg har lært fra min mor, og som også brukes i opplæring på ungdomsskolen i New Zealand. Viktigst av alt er å snakke med læreren om det du sliter med av lekser - ikke la foreldrene dine ta ansvar for dine lekser. La dem støtte deg men ikke la dem gjør leksene for deg. Da går du glipp av mestringsfølelsen, og når du mestrer, blir du også motivert.

Lykke til med leksene. Vi er en nasjon av ungdommer som føler med deg!

Til neste gang,

Savannah S.B

Les også: Mange gruer seg til skolestart

Bilde Illustrasjon (2018) Kilde: Ukjent

Mange gruer seg til skolestart

08-08-2018 10:49 am

Det er mange som gruer seg til skolestart, og sjelden gleder seg til at skolen skal begynne igjen. Lange sommerdager, bading og seine netter. Om du er lik meg, har du sikkert "døgnet" et par 10 ganger i løpet av sommeren. Rutinene er sikkert blitt helt borte og blitt snudd oppned siden vi kastet skolesekken i et hjørne på soverommet etter den siste skoledagen før ferien, og der har den sikkert ligget siden. Noen opplever kanskje angst når dagen for skolestart nærmerer seg, mens andre vil unngå å tenke på det før de absolutt må, sikkert kvelden før. Foreldrene har kanskje begynt å mase pent igjen om at vi må begynne å tenke på å gjøre oss klare til første dagen. Grrr tenker du. Jeg vil ikke tilbake på skolen. Å «døgne» og være på ferie 365 dager i året ligger dessverre ikke i kortene for oss. Det er ikke bare at vi har en juridisk plikt til å kom oss ut av sengen og dra på skolen, men vi har også et ansvar for å ta utdanningen vår på alvor. Så istedenfor å kjempe mot, finnes det mange gode tips som kan hjelpe med å snu om angst slik at vi er bedre rustet til å møte første skoledag med godt humør og en positiv holdning.

Det er mange forskjellige ting som foreldre mener er det aller viktigste før skolestart, og jeg har hørt og lest om det meste men sjeldent leser jeg det jeg mener er det aller viktigste og det er å få rutinene på plass. Skolestarten starter allerede neste uke for noen, og uken etter det for de fleste i Norge. Det er nettopp derfor at det er kjempe viktig å få rutinene på plass nå. En god rutine med søvn, spising og aktivitet før skolestarten vil motvirke de fleste tilfeller av angst. Man behøver ikke å gå til sengs kl.8 på kvelden. Det får være grenser på hvor tidlig vi ungdommer må legge oss. Men for å snu om døgnet, bør leggetid ligge mellom kl. 9-10 om kvelden, og morgenrutinen begynne mellom kl. 6-7 om morgen. Etter et par dager, faller søvnrytmen på plass av seg selv. Å spise måltidene til riktige tider av dagen er også en viktig del av å få rutinene igang igjen. Om du har stått opp rundt kl.12 i ferien, spist lunsj i 4-5 tiden og middag ved midnatt - er det på tide at du snur om spiserytmen. Frokost før kl.8, lunsj mellom 11-12 og middag til vanlig tid.

Å komme i aktivitet før skolestart hjelper også med at hjernen og kroppen forberedes til et nytt skoleår. Å gå 10 minuttter fra huset ditt og tilbake er alt du trenger å gjøre hvis fysisk aktivitet ikke er din greie. Kanskje det er noen som synes at dette høres tungvint ut? Å krangle mot alle tips ligger i vår natur som ungdom, uavhengig av hvem som foreslår tips før skolestart og hvordan man skal få ungdommer i gang igjen. Faktum er at dagens ungdommer er mer motivert til å lykkes i skolen enn vår foreldregenerasjon, selv om mange i vår foreldregenerasjon sværtmaler hvor late vi til tider kan være. Det jeg kan si her og nå, er at foreldre også trenger å gjøre en snuoperasjon i holdningene deres.

Jeg spurte en håndfull foreldre jeg kjenner, i tillegg til mine egne, om hva de mener er riktig for å forberede barn/ungdom til skolestarten. Jeg ble litt overrasket over hva disse utvalgte foreldre mente var viktigst: De fleste mente at en positiv holdning til skolestart kommer man langt med, mens en svarte at rutine var viktigst. Ingen hadde feil. Men det vanskelig for barn og ungdom å ha en positiv holdning til skolestarten hvis de føler angst og gruer seg til å begynne på skolen igjen. Å føle angst er vanlig men om angsten tar overhånd, bør foreldrene ta en prat og lytte til barnet eller ungdommen om hvorfor de føler sånn og slik. Da kan det være andre årsaker til angsten enn at det bare har med skolestarten å gjøre.

Andre tips til å forberede seg til skolestart er å ordne det man trenger. Ikke mammaen deres men deg. Å ta ansvar for egen skolesekk er en måte å ta ansvar for egen skolegang og tro meg, det skal ikke mye til for at man snur om en nokså lunken holdning til å begynne på skolen igjen, til at man faktisk begynner å glede seg. Ikke la foreldrene ta ansvar for det. Da er det dem som vil ende opp med gledesfølelsen og ikke deg. Spør om du kan få noen kroner til å kjøpe deg noe nytt - om det en ny blyant og viskelær, eller om det er en ny skolesekk og et nytt plagg. Det er ikke alle som har råd til å kjøpe nytt, men en ny blyant og viskelær har de aller fleste råd til. Poenget er ikke å kjøpe nytt - det er handlingen om å forberede seg til et nytt skoleår.

En positiv holdning til skolestart faller da som regel på plass av seg selv. Og hvis du er som meg, som allerede har begynt å tenke på disse tingene og kjenner kanskje en og to i klassen som ikke har det de trenger til skolestarten - gi en "skolestart gave". Men bare hvis "hjerte og hjerne" er på riktig plass. Du helt sikkert skjønner hva jeg mener med det. Ingen liker å føle at de er deres veledighetssak. Om du gir en skolestart gave til en skolevenn (med hjertet ditt), vil det oftest bli tatt godt imot fordi vedkommende ser at du er geniunt interessert. Vi lever i et samfunn hvor de fleste barne- og ungdomsfamilier har det godt økonomisk, men vi også har alt for mange barn og ungdommer i norske skoler som ikke har noe til overs for skolestarten. De klager sjelden og nøyer seg med det lille de har av takknemlighet. De forstår hva deres foreldre ofrer og gjør aldri noe stor sak ut av det de ønsker men ikke kan få. Å vise snillhet for en klassevenn kan gjøre en stor forskjell for den som mottar.

Det siste tipset jeg har kommer nok til å få de fleste som leser å grøsse og det er å lese skolens ordensreglement. Jepp, jeg hører at noen ler mens jeg skriver. Anbefaler faktisk at alle som jobber i skolen også, gjør seg kjent igjen med skolens ordnesreglement. Her kommer mitt resonnement om hvorfor alle i skolen inkludert elever og deres foreldre skal lese seg opp på noe så "kjedelig" før skolen begynner. Det er nettopp fordi skolens ordensreglement skal inneholde hva du som elev har plikt og ansvar til i skolen og konsekvensene om du bryter skolens regler, men skolens reglement skal også inneholde hva skolen forplikter seg til. Når du vet hva alle skal gjøre, har du bidratt til at du ønsker deg en god skolestart og har bestemt selv at du vil lykkes med skolegangen. Våre lover i Norge gir rammer til vårt samfunn og gir oss beskyttelse og ansvar for hvordan vi ønsker at vi skal leve et godt liv og en trygg fremtid. Skolens ordensreglement skal ses på akkurat den samme måten. Det er alltid noen som vil stritte i mot, men de fleste ungdommer ønsker et trygt og godt skoleår. Om du har lest gjennom mitt blogginnlegg og nikker i enighet med minst en ting jeg har skrevet, da har forberedelse til skolestart allerede begynt.

Til deg som er ungdom: (5. Trinn opp over): Gled deg til skolen. Tøm hodet for alt det gale som kan skje og fokuser på det du har kontroll over. Kom i gang med rutinen, selv om du ikke vet det nå så vil dine egne forberedelser komme deg til gode.

Til foreldre med ungdom: Slapp helt av. Det kommer til å gå bra med ungen din. Lytt og gi støtte i forberedelse til skolestarten. Ikke mas. Det ligger i vår natur å stride imot så gjør det motsatte. En postiv holdning uten å overdrive kommer man lengere med i samtale med ungdommen enn å mase dem til lydighet.

Til læreren: Jeg har gått på skolen både i utlandet og i Norge, både i privat og offentlig skole og har sett litt av hvert. Den beste skolen jeg har gått på er den skolen hvor jeg har blitt sett. På ungdomsskolen jeg gikk på i NZ, sto læreren hver morgen og hilste på oss da vi kom inn i klasserommet. Hver skoledag hele skoleåret. Han kunne navn på oss alle. Når navnene våres skulle ropes opp fikk vi svare på vårt språk siden jeg gikk på en skole med mange ulike etnisiteter. Hele seansen tok ikke lenger enn 5 minutter, men da følte vi at vi ble sett.

Læreren investerte tid i hver av oss og gjorde ikke noen forskjell. Det skal virkelig ikke mye til for felleskap og klassemiljø. En sjefete og grinete lærer har samme påvirkningsgrad som en stein. Husk at vi er mennesker vi og, og de fleste av oss vil bli behandlet på samme måte som dere voksne på skolen. Å skrike til oss og kommandere oss til lydighet har kun en funksjon nemlig å kontrollere. Tenk samarbeid, vise at du vil samarbeide - det finnes ingen barn i den norske skolen som ikke vil bli sett av deg.

Lykke til med forberedelsene og skolestarten.

Til neste gang,

Savannah S.B

Les også: Lekser - Grøss og gru!

Første skoledag (2021) Kilde: MOT

Tillit til Læreren

20-04-2018 5:09 pm

I radioprogrammet Dagsnytt Atten 5. mars, leste lærer og lektor ved Ulsrud videregående skole, Simon Malkenes opp et haiku-dikt, som beskriver hans opplevelse av en klassetime der han påstår elevene skaper mye uro. Saken handlet hovedsakelig om ordningen med fritt skolevalg i Oslo, som i ettertid har stått i skyggen av haiku-diktet til Malkenes. En tanke som slå meg umiddelbart var: ivaretar læreren den tilliten han er visst?

Vi skal tilbringe minst 10 år av vårt liv i skolen før en går ut i arbeidslivet. Om vi er heldige avslutter vi en vellykket skolegang og kan se lyst på starten av voksenlivet med en jobb som vi forhåpentligvis også skal lykkes i. Men først må vi lykkes i skolen. Skolen i dag er nokså annerledes enn den skolen mine foreldre gikk på. Hva som kreves av oss i dag får foreldre nesten til å besvime. Digitalisering av fag, teknologisk utvikling og læringsstrategier er fremmedord for alt for mange i vår foreldregenerasjon. At vi blir opplært i systemer og plattformer som ikke eksisterte for 10 år siden, sier mye om hvor fort utviklingen har gått. Men jo eldre vi blir, jo mer komplisert er det vi lærer. Jo høyere utdanning foreldre har, gir i grunn en bredere tilgang til foreldrenes ressurser og kompetanse. Men faktum er, slik er det ikke for alle, og det er nettopp derfor skolen er en viktig læringsarena.

Formålet med skolen er å utvikle et sted der alle elever lærer uavhengig av hva man har i bagasjen av ressurser hjemmefra. For å oppnå dette, må det etableres relasjoner. En av de viktigste relasjoner vi ungdommer har, er den relasjon vi har til læreren. Vi tilbringer mer tid med læreren i skolehverdagen enn det vi ofte gjør med foreldre. Tilliten til læreren er grunnleggende for hvordan vi generelt trives på skolen og ikke minst lykkes i læringen. Har vi tillit til læreren, er sannsynligheten for at vi vil tilegne oss den kunnskapen som læreren lærer bort, mye større. Det er vel logisk å tenke slik. Men å bygge tillit er en prosess. Tilliten til læreren grunnlegges allerede på første skoledag og bygges deretter opp over skoleåret. Det handler ikke bare om tillit mellom lærere og elevene men også mellom lærere og foreldre og lærerne i mellom.

Haiku-diktet til Malkenes beskriver eksempelvis uroen i klassen hvor han bruker en bokstav i elevenes navn for å anonymisere elevenes identitet men nok også for å legitimitere eksemplene han bruker. 17. Mars i Aftenposten forsvarer 21 lærere ved samme skole at eksemplene Malkenes brukte ikke var ment å krenke elevene. 9. april skriver elevene i et leserinnlegg på Aftenpostens SiD at det var nettopp det de følte seg, krenket. Enda en avsporing i denne saken er om hvor mange elever som faktisk skrev under på kronikken. Det vel ikke poenget? At det finnes en elev i klassen som føler seg krenket, bør være nok for at bjellene ringer hos skoleledelsen, og særlig læreren.

Alle har på et eller annet tidspunkt opplevd ulike grad av uro og støy i klassen. Til tider kan det være like forstyrrende for andre elever i klassen som for læreren. Det er ingen lett oppgave for en lærer å få igjen ro når blant annet skravling og kroppslige lyder slippes ut, som beskrevet i Malkenes Haiku. Men det finnes vel mange måter å formidle et budskap på enn å bruke elevene i en haiku-dikt. Å bruke bokstaven i navnet var intet lurt triks. Man forstår vel at hans elever mistenker at det er nettopp dem han refererer til. At noen føler seg stigmatisert og krenket er høyst forståelig. Å bygge opp tilliten til elevene igjen kan bli krevende.

Ytringsfrihet står sterkt i Norge men retten til å si sin mening kan ikke overgå lærernes ansvar til å verne om elevenes rett til å utvikle seg innenfor klassens fire vegger, uten at læreren utleverer elevenes atferd i det offentlige. Fordi det er nettopp det vi er - i utvikling og det fortsetter visstnok langt etter at vi er blitt voksne også. Det er elevenes subjektive opplevelse som skolen må ta hensyn til og ikke hvilken rett læreren har til å uttale seg. Jeg skulle ønske at løsningen var så enkelt at det handler bare om tilliten. At det finnes faglig svake elever slik Malkenes opplever det, er det debatten skal handle om. Og det haster. De skal også lykkes i skolen.

Til neste gang,

Savannah S.B

Kommentar:

Jeg kjenner ikke personlig til hverken læreren eller elevene i klassen utover det jeg har lest om denne saken. Jeg skriver ut fra mitt perspektiv og hvor mye jeg verdsetter en god relasjon med "læreren i skolen". Personlig synes jeg at Malkenes har en viktig stemme i debatten men "haiku-dikt" står i skyggen av budskapet hans.

Bilde Illustrasjon (2018) Kilde: Ukjent

Å være ungdom i dag

11-03-2018 9:16 am

Å være ungdom i dag er krevende. Alle har en formening om hvordan vi skal se ut, opptre, og om vi er opplært med et verdigrunnlag lik våre foreldre. Vi anklages for å være kravstore og masete, som om det er negativt. Det påstås at vi skal være perfekte, vi skal prestere, og vi skal ha fremtidige mål. Nei vi er langt i fra perfekte. Ja, vi skal prestere og vi skal ha fremtidige mål. Men vi skal feile igjen og igjen og igjen. Vår jobb er ikke å speile foreldregenerasjonen. Nå er det vår tur å være ungdom, og vi skal være ungdom på vår måte.

Vi er generasjon-I som er opptatt av egen interesse, utvikling av egen identitet og å ta initiativ til å skape vår egen vei fremover. Vi tar ansvar for vårt eget liv fordi vår generasjon sikres ikke arbeid i samme grad som generasjonene før oss. Vi må være høyere utdannet - å drømme om å bli rakket forsker, er faktisk det vi utdanner oss til tidligere og mer målrettet enn før. Allerede nå utvikler vi ferdigheter for arbeid som ennå ikke eksisterer.

Vi er modigere enn før, fordi vår utvikling gir oss tillatelse til å utforske og feile uten at vi er redd for å ikke mestre alt første gangen. At vi får en 3er eller 4er på en matteprøve er ikke verdens undergang. Vi har skjønt at det er bare en matteprøve. Vi mestrer teknologien bedre enn det fleste i foreldregenerasjonen fordi vi er født i en digital verden som er skapt for oss. Vi bruker sosial medier fordi det er det mediet som eksisterer for vår generasjon og den gir oss mulighet til å kommunisere med omverden både her i Norge og på andre siden av kloden.

Vi protesterer på det vi er uenige om fordi vi er opplært til å si vår mening og kreve vår rett fra det øyeblikket vi kan prate. Vi kan våre rettigheter og er nok modigere til å beskytte oss selv i større grad fordi verden er blitt et farligere sted å være. I dag bor vi i en verden hvor statsoverhoder truer via Twitter med krigstilstander og bruk av atomvåpen. I motsetning til vår beste- og foreldregenerasjon, når vi skal på ferieturer må vi være føre var om vår egen sikkerhet fordi drap utføres med bil, bomber og automatvåpen mens vi er på konsert, på en sommerleir eller går en tur med familien.

Det er ikke at vi leser om terrorhendelser på tv, terror er noe vi vokser opp med om det er her i Norge eller i utlandet. Vi har fått en arv som vi overhode ikke er stolt av. Vi skal kreve at de voksne skal fikse krisene og kaoset før det er vår tur å ta over verden. Vi er ikke født til å løse verdens uendelige problemer som deres generasjon har skapt. Ærlig talt, jordkloden de etterlater oss er ikke akkurat noe å skryte av.

Vi er dagens ungdom og den fremtiden vi ser for oss er den fremtiden vi selv skaper. Vi tillater oss selv å tabbe oss ut og feile fordi det er en ny dag i morgen til å rette på det som vi ikke fikk rett første gangen. Vi er tryggere på hvem vi er, hvordan vi ser ut og hva vi bestemmer oss for. Vi trives like godt i selskap med foreldrene våre som med våre venner og blir ikke lei oss for at vi sitter hjemme på en lørdag.

Ungdomstiden vi inne i nå, er kort og skal ikke brukes til å bekymre oss for alt vi ikke får til. Det er det vi har foreldre til. Vår jobb er å utforske verden, kreve det vi har rett til og sørge for at når vi legger oss om kvelden at vi takker for at verden ennå ikke har gått under og består enda en dag, takket være ungdomsgenerasjonene før oss. Det kunne tross alt vært verre.

Heia dagens ungdom. Heia oss!

Til neste gang.

Savannah SB

Bilde illustrasjon "Å være ung i dag" (2016) Kilde: Solveig Torjussen

The Age of Plastic

12-04-2018 4:00 pm

Introduction:

Wherever the eye can see, you will find plastic. Plastic can be found in the clothes we wear, vehicles we drive, in building materials, household products, as well as electronic devices. Plastic is literally everywhere and used in almost everything. Over the past 60 years plastic consumption has exploded at a tremendous rate worldwide as plastics play an important role in all aspects of a modern lifestyle. (Thompson, 2009) From what was once considered to be an inferior material, today outpaces any other manufactured material on the planet. (Geyer, 2017) Plastics are incredibly versatile materials; they are inexpensive, lightweight, strong, durable, and corrosion-resistant. (Thompson, 2009) Few human made inventions have been as revolutionary as plastic, making the plastics industry one of the most successful industries in modern times. (Joyce, 2017) Is plastic too good to be true? In this essay, I will attempt to explain the global impact plastic has on the environment and the implications of plastic consumption.

Globlisation - The problem and solution:

The problem is, plastic is simply too good. Today, an average person living in Western Europe or North America consumes 100 kilograms of plastic each year, mostly in the form of packaging. Every year approximately 300 million tons of plastics are produced around the world, and only a fraction is recycled. Where does the plastic end up? Theoretically, every little bit of plastic ever produced since its conception is still here in some form. According to the United Nations Environmental Program between 22 % and 43 % of the plastic used worldwide is disposed of in landfills while the rest end up in the world's oceans. (Gourmelon, 2015) It is estimated that about 8 million tons of plastic debris such as plastic packaging and plastic bottles are being washed into the oceans worldwide each year breaking down into smaller micro-plastics releasing chemical toxins that eventually are digested by marine life. As revolutionary as plastic has become globally, it is described as the worst "environmental plague of our time". (Bondareff, 2017)

How then do we solve the increasing problem of global plastic waste? Environmental issues such as plastic pollution are never as simple as we think. Solutions that seem to help the environment in obvious ways often have major drawbacks, doing more damage in other ways. Because of plastics unique property profiles, plastics are often made in combination with other materials which they are not all easily separated. The challenge for the global community is developing scientific solutions where non-degradable plastics can be chemically modified for reuse. (Woodford, 2017) Studies have shown that mechanical and chemical technologies today are able to recover the energy contained in some plastics. Plastics have a high energy content that can be converted to electricity, synthetic gas, fuels and recycled feedstocks for new plastics and other products. While conventional recycling is still the most sustainable method of reducing landfill deposits and ocean pollution, the development of chemical recycling is an alternative approach to processing plastic solid waste. State of the art techniques to chemically degrade plastic waste to its original form or other chemicals will allow for manufacturing of plastics into new products or as an alternative fuel, minimising the negative impact plastic has on the local and global environment. (Scheirs, 1998)

Age of Plastic:

Celluloid is the first known compound to demonstrate the ability to mould when heated and maintain its shape when cooled, which was pioneered by metallurgist Alexander Parkes in 1856 when he patented and trademarked "Parkesine", the first man-made "thermoplastic". Plastics are primarily derived from oil and natural gas, while a small portion of plastics is also made from plants like corn and sugarcane. (Gourmelon, 2015) Plastics are manufactured from polymers or long chains of repeating molecules. An example of a "polymer" is polyethylene (PE) which is primarily used in packaging (eg. plastic bags, containers and bottles). Ethylene (ethane) is the monomer, and when many monomers are connected in a chain by a chemical reaction, it breaks the double bond, forming a polymer. Monomers are obtained by refining petroleum which are usually found naturally in crude oil or can be easily manufactured through chemical processes. (Petroleum UK, 2015)

Today there are many different types of plastic and each one has its own properties and uses, from commercial to residential, and can be grouped into two basic categories: thermoset plastics and thermoplastics. Thermoset plastics are plastics that after being heated and shaped become hard and durable when cooled, and are difficult to recycle. This type of plastic cannot return to its original form and are resistant to degradation. Thermoplastics soften on heating and remain soft when cooled, allowing them to be remoulded and re-used into a product of almost any shape. Thermoplastics can be re-melted and essentially returned to their original state. The four main ways of recycling plastics are: primary recycling refers to the process of recycling clean uncontaminated single-type waste material which is the most conventional method of recycling used today. Mechanical recycling or secondary recycling refers to separating polymers from the additives. The disadvantage of mechanical recycling is the deterioration of the product properties in every cycle. Chemical or feedstock recycling is the process of partial or total depolymerisation to the monomers to regenerate the original polymer. Energy recovery refers to the recovery of plastics energy content. (Scheirs, 1998)

Implications of plastics on the environment:

Plastic was first developed for industry use in the 1920s evolving from the use of natural plastic materials, to the use of chemically modified materials by the 1940s. From 1950 to 2012, the production of plastics averaged 8.7 % per year booming from 1.7 million tons to the nearly 300 million tons that are produced, generating revenue of about $600 billion each year. General purpose plastics such as packaging used in our daily lives are mostly thermoplastics and account for 96 % of waste plastics. Plastic packaging represents 40 % of demand in Europe and 42 % in the United States replacing materials such as glass, metal and paper. (Plastics Europe, 2014) However only 15-20 % of all waste plastics can be effectively recycled by conventional recycling methods. Beyond this, plastics become contaminated with foreign materials such as soil, dirt, aluminium foil, paper labels and food remnants.

In a groundbreaking study that quantifies how much plastic waste flows into the ocean each year, a group of engineers and environmental scientists have analysed population and economic data from 192 coastal countries bordering the Atlantic, Pacific and Indian Oceans in addition to the Black and Mediterranean Seas. The study shows that, "eight million tons of plastic trash ended up in the ocean", identifying countries like China, USA, and Brazil as the major sources of the ocean's plastic waste. 8 million tons of plastic trash is likened to lining up 5 grocery bags on every foot of coastline around the globe. Scientists estimate that 5 grocery bags will increase to 10 by 2020 equivalent to 155 million tons of plastic waste if waste management practices stay the same. (Jambeck, 2015) Equally devastating to the environment is the overwhelming amounts of plastic waste that ends up in landfills. An American study from 2011 found that only 6 % of plastic waste in the US are recycled, 7.7 % are combusted for energy recovery while a staggering 85.8 % of plastics are landfilled. (Themelis, 2011) According to Plastics Europe, "The most effective measure to promote recycling and energy recovery of plastic waste would be the elimination of landfilling". (Plastics Europe, 2014) Plastics that are landfilled are estimated to take up to 500 years to decompose because they rarely see sunlight, and disposed of in the ocean, plastic is bathed in as much light as water breaking down into small bite sized pieces that is ingested with dire consequences for some 700 species of marine wildlife. (Parker, 2015)

Over the past decade, scientists have developed various chemically altering techniques capable of converting plastic waste into fuels, monomers, or other valuable materials by thermal and catalytic cracking processes. One such technique is a thermal depolymerisation technique called "pyrolysis" which is likened to the natural geological process thought to be involved in the production of fossil fuels. In its simplest definition pyrolysis is the degradation of polymers at high temperatures. Pyrolysis is also referred to as polymer cracking and its main advantages are that it can deal with plastic waste which is otherwise difficult to recycle creating reusable products. This process can be applied to transform both thermoplastics and thermosets into high quality fuels and chemicals allowing for the treatment of mixed, unwashed plastic wastes. This means that heavily contaminated plastic wastes can be processed without difficulty drastically reducing landfill and ocean pollution. (Scheirs, 2015)

Conclusion:

In summary, the global production of plastic and development of new synthetic plastic materials will increase to meet the growing demands of our modern lifestyles, undoubtedly at the same rate as landfills and oceans will continue to be littered with millions of tons of plastic waste that are presently devastating global environments. While some plastics have the potential to be recycled many times retaining their value and functional properties with minimal impact on the environment, the waste of non-recyclable plastic being discarded globally is as much the solution as the problem that needs to be addressed before there is more plastic in our oceans than fish. Plastics as a synthetic material or it's natural substance is a resource that can be utilized globally, either recycled back into their original forms or into a new product, and where it is not possible or sustainable, can be used for energy recovery as a substitute for virgin fossil fuels to meet the global needs of energy resources.

Comment:

This is my science essay I wrote in 2018. The criteria was to write about a "man-made problem" affecting the environment - I chose plastics. If you are interested in the sources I have used in researching my essay, drop me a line.

Illustration (2018) Photo Credit: Unknown